Fra og med 1. juli 2019 skal alle finansforetak i Norge rapportere inn forbrukslån og gjeld fra kredittkort. Dette kan få stor betydning dersom du skal søke om spesielt boliglån, men også andre typer lån og kreditter. Les artikkelen og lær om hvordan gjeldsportalene kan redusere lånemulighetene dine.
Tre selskap med konsesjon
Banker og andre kredittytere vil ha tre forskjellige selskap de kan henvende seg til for å få ut gjeldsinformasjon. Informasjonen det her er snakk om er alle lån og kreditter som ikke er sikret med pant. Pantesikrede lån får banker og kredittytere allerede oversikt over fra andre registre, samt fra skattemyndighetene.
De tre selskapene som har fått konsesjon for å opprette de nye gjeldsportalene er Gjeldsregisteret AS (Evry), Norsk Gjeldsinformasjon AS (Finans Norge), og Experian Gjeldsregister AS.
Ikke et tradisjonelt register
Gjeldsportalene fungerer ikke som registre, slik som for eksempel løsøreregisteret og eiendomsregisteret. Usikrede lån og kreditter blir ikke lagret på et sentralt sted. Av hensyn til personvern vil det i stedet fungere som en spørreportal.
Når du for eksempel søker om boliglån fra Nordea, vil banken sende en forespørsel om informasjon om deg via en eller flere av de tre gjeldsportalene. Derfra går søket videre til alle banker som er tilknyttet. Informasjon om eventuelle kundeforhold som du har hentes ut i sanntid fra hver enkelt bank.
Sjekk hva du skylder selv
Du kan selv logge deg inn på en av gjeldsportalene, og dermed få oversikt over hvilke låneforhold du er registrert med hos de forskjellige bankene. Dette vil være til nytte før du skal søke om andre lån, siden den registrerte gjelden vil innvirke på hvor stor gjeld du kan ha totalt.
Informasjonen vil være innenfor tre kategorier, henholdsvis nedbetalingslån (vanlige forbrukslån uten sikkerhet), kredittkort og rammekreditter. Du vil se både selve avtalene, samt hva du betaler i renter og øvrige omkostninger. For å se hva du er registrert med må du logge deg på med BankID.
Smutthullet tettes
Gjeldsportalene tetter et smutthull som har vært problematisk både for banker og forbrukere. Per i dag har ikke bankene gode nok muligheter til å se hva en person skylder i usikret gjeld. Et lån som er tatt opp etter 31.desember i fjor, vises nemlig ikke før fjorårets skattemelding er ferdig utarbeidet. Dermed kan man ta opp usikrede lån og kreditter i denne perioden, uten at bankene kan finne ut av det.
Mangelen på informasjon om usikret gjeld har ført til at bankene godkjenner lånesøknader som burde vært avslått. For mange låntakere har dette resultert i gjeld de ikke har klart å betjene.
Du kan ikke låne ubegrenset
En bank eller kredittyter må vurdere din totale gjeldsbyrde før de kan gi deg lån eller kreditt. Retningslinjene fra myndighetene tilsier blant annet at du ikke skal ha gjeld som overstiger 5 ganger årsinntekten din. Du skal også kunne tåle en renteøkning på den samlede gjelden på minst 5%, samt ha nok penger igjen til å leve for.
Alle usikrede lån og kreditter vil dermed redusere beløpet du for eksempel kan få i boliglån eller billån.
Pass på kortene
En av utfordringene med gjeldsportalene for oss forbrukere, er at kredittrammene i alle kredittkort også registreres. Den samlede kredittrammen i kortene dine, vil være å anse som gjeld i denne sammenhengen. Har du for eksempel to kredittkort, med en samlet kredittramme på 300 000 kroner, anses dette som 300 000 kroner i gjeld.
Dette vil bety at en beløpet du kan få i boliglån, vil reduseres med den tilsvarende summen. At du kanskje ikke skylder kredittkortselskapene ei eneste krone, spiller ingen rolle.
Skal du søke om spesielt boliglån, bør du derfor vurdere å kvitte deg med kredittkortene dine.
Meld fra til kredittselskapet
Det holder ikke å klippe kredittkortene i to, og slenge de i søppelboksen. For å bli kvitt kredittrammen, må du melde fra til kortselskapet om at du vil si opp avtalen. Når kredittrammen er fjernet, vil dette avtaleforholdet ikke dukke opp i et søk i gjeldsportalene lenger.